Da har jeg fått bloggen min opp. Detter er igrunn bare en test post, men den skal slå an tonen for temaet i denne bloggen, birøkt. Det vil nok bli litt forandringerpå bloggen her framover. Det blit nok ikke en veldig aktiv blog men mer tenkt som en dagbok med stor egenverdi.
Bare så det er sagt jeg er helt nybegynner når detg gjelder birøkt og ingen expert på noen måte. Jeg har ett bifolk som jeg fikk sent ifjor høst og fikk da lite erfaring med stell av bikuben. Nå ser jeg fram til sommeren og gleder meg til å begynne med hobby basert birøkt.
Vi starter med diktet Lønnen og granen av Henrik Wergeland
Granen:
Hva er det for en gild musikk hver aften i din topp? Det mine mørke grener fast til glede vekker opp.
Lønnen:
Det er en munter bisverm som jeg har gitt le,
og siden knapt i skogen fins så lykkelig et tre.
Jeg har musikk den hele dag, blott for jeg den tillot
å slikke seg litt honning av min krones overflod.
Hver gren er full av virksomhet, og hvert et lite blad
hvor dovne larver forhen krøp er nå blitt flidens fat.
I Hakkespettens tomme hull er voks og honning skjult.
Nå synes jeg mitt bryst har fått et hjerte, ømhetsfullt.
Granen:
Aha! Du lar da fremmede din sødme suge ut?
Før bryte stormen av hos meg de søte forårsskudd!
Og alt mitt gyldne støv jeg før utslår for vær og vind.
I mine skygger slipper jeg ei slike gjester inn.
Min terpentin som smeltet sølv på fjellet renner ned.
Så har den gjort i hundre år og skal i evighet.
Lønnen:
Slipp bien til, en kake voks den legger deg igjen.
Granen:
Hva voks? Hva honning? Hundre år jeg levet uten den.
Jeg er mitt lands representant, av tanken på det hverv
jeg lever blott – for andre har jeg derfor ingen skjerv.
Lønnen:
Forjag da liv og virksomhet og livets lyst med dem!
Og bli i andre hundre år kun fattigdommens hjem!
På kjærlighetens gjestfri fat, om nøysomt, uten pynt,
bestandig finnes lagt igjen takknemlighetens mynt.
Gi saft – igjen du honning får, gi ly – du får musikk!
Gi frihet, mørke gran! – Du får det liv du ser jeg fikk.
Hør hvilken lystighet det er hist i den gamle lind!
Han har som jeg, den lille ting: Et gjestevennlig sinn.
Der svermer bier som hos meg, fritt rundt om i dens topp.
Hver gren er som en full fabrikk hvor rikdom dynges opp.
Og pilen, rognen – se deg blott omkring du kloke gran!
Eksempler rundt om viser deg en bedre lykke an.
Granen:
Har dovenskapen ei en smak av sødme?
Har den ei?
Og ensomheten ei sitt behag - ?
Jeg er nå sådan jeg!
