Bikube blog

Det er ferietid så jeg er ikke helt oppdatert på bloggen. Før jeg reiste på ferie slo jeg sammen min mini skakesverm med den nå dronningløse morkuben. Jeg brukte avispapir vertikalt mellom to topplister. Avispapiret ble og teipet fast til bunn og veggene. Skakesvermen fikk ingen utgang men der var nok av luft gjennom gulvet. Den andre kuben gjorde jeg ingen ting med.

Så fort jeg kom fra ferie og hadde bæret bagasjen ut av bilen gikk jeg ned for en inspeksjon av biene. De var nå 14 dager siden forrige gang og jeg hadde vært bortreist hele tiden. Jeg fikk se dronningen rask i begge kubene. Så det er ihvertfall mye lettere å oppdage en merket dronning. Fargen til dronningas merke viser og årskullet.

Sammenslåingen var også godt etter planen. Jeg så derimot ikke noe forseglet yngel i noen av kubene. Nybegynner som jeg er glemte jeg helt å kikke etter egg og åpent yngel. Grunnen til manglende forseglet yngel håper jeg er været. Det har vært regn her på vestlandet siden jeg reiste på ferie så det har vel ikke vært noen god stimuli til å sette igang. Neste uke regner jeg med at det vil dukke opp noe, jeg er ihvertfall ikke særlig bekymret. Jeg noterte meg at begge kuben samler pollen som skal være godt tegn. Den ene som var hadde flest bier før ferien var nå blitt ganske svak. Mens den andre hadde ikke så mye bier før ferien men var stappfull av yngel er det nå skikkelig summing fra.

Jeg har valgt å gi den svakeste sukkervann for å stimulere eggleggingen. Værvarslingen er regnfull de neste 10 dagene så jeg må nok vurdere å fore den andre også. De viktigste for meg nå er ikke å få honning men å kunne innvintre to kuber som er istand til å overleve vinteren.

Jeg har snekret i månedsvis på en ny bikube. Det er ikke så mye arbeid, men det har vært mange andre gjøremål også. Dessuten er det ikke veldig effektivt å forene snekkerarbeid med barnepass. Uansett når jeg fikk telefon fra Dronningavler Søyland var jeg ikke helt ferdig. Jeg måtte tillegg lage litt utstyr for å lage skakesvermer. For å lage skakesvermene fikk jeg lånt tre gamle trekasser av en kamerat. Jeg stiftet fast en hutonitt plate i bunnen av hver til gulv. Til lokk brukte jeg og huntonittplater som jeg skar ut et stort luftehull i midten. I tillegg laget jeg et deksel som var tiltenkt å hive dronningen nedi og for å tømme alle biene ut igjenom når svermen skulle slåes på kuben.

Dronningene ble sendt på fredag og ankom heldigvis på lørdag. Så da gikk jeg straks til verket. Jeg satte kassa med bunn nederst og la et dronninggitter oppå. Under dronninggitteret hadde jeg teipet (etter gode råd på birøkterlagets diskusjonsforum) ei plate som dekket omtrent en tredjedel. Tanken var at biene skulle klasse seg under der. Over dronninggitteret satt jeg ei ny tom kasse.
Med en topplistkube er det ikke tilrådige å riste biene av tavlen, så jeg brukte en biebørste og feiet dem ned. Deretter brukte jeg røyk for å drive dem ned i den nederste kassen. Etterhvert fikk jeg se dronninga på gitteret. Hun løp fram og tilbake og virket veldig urolig. Forrige gang jeg var oss den lokale leverandøren av biutstyr prøvde jeg å kjøpe et merkebur, men de hadde de ikke. Så da var det bare å plukke dronninga opp med hanskene. Jeg merket henne og la henne forsiktig tilbake i morkuben. Der lå hun helt urørlig og mange bier strømmet til. Det var en trist opplevelse. Jeg hadde jo tenkt å avlive henne likevel men ikke nå.

Etter dette var jeg litt rådvill hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å følge planen. Jeg ristet den første kassa i bakken, tok av dronninggitteret og la på toppen min. Lokket ble så teipet fast og kassa plassert i skyggen. Jeg tok så en litt mindre skakesverm. Den første skakesvermen skal bli et nytt samfunn, mens den andre er tiltenkt å slåes sammen med morfolket så fort den nye dronninga er i egglegging.

Etter at jeg ble ferdig tok jeg med meg begge kassene med bier med meg inn i kjellerstua (kona og ungene var å badet). De ble foret en stund med sukkersirup så gikk jeg og for å bade. Det var skikkelig artig å høre brusinga fra biene. Den ble ganske sterk etterhvert. Etter et par timer skulle jeg tilsette dronninga. Jeg hadde jo lest om at innføringburet kunne dyppes i vann for å gjøre biene mindre flyvedyktige men det hadde jeg glemt. Jeg åpnet, dvs pirket ut foret som buret var forseglet med. Så stappet jeg buret ned i en plastpose for å kontroll på flygende bier. Heldigvis fant jeg ut at helle buret kunne taes ifra hverandre. Da gikk det letter. Jeg avlivet følgebiene, og tok dronninga inne i hånda. Siden jeg ikke torde klemme henne fast fløy hun straks av gårde. Jeg fikk panikk å sprang rund å lukket dører og vinduer. Etter ha fanget henne fire ganger der hun unslapp puttet jeg henne tilbake i innføringsburet å heiv hele buret oppi kassa.
Neste dronning gikk bedre. Der dumpet jeg og hele buret oppi kassa, etter å ha fjernet for og følgebier. Etter dette roet biene seg fint og jeg bar dem opp i garasjen, der de ble stående mørkt i 24 timer.

Å slå biene inn på kuben gikk mye letter en jeg trodde. Biene ble helt nedi kuben ovenfra. Så stilte det seg mange bier på rundt åpningen i topplistene og viftet de vingene og rumpa stod rett i været. Da fikk jeg se duftkjertelen som de har bak på bakkroppspissen. Etter en stund var nesten alle biene havnet i kuben. Da gjentok jeg med sverm nummer to. Siden begge ble slått inn på samme kuben, turde jeg ikke å gjøre dette helt samtidig.
Begge svermene ble forresten foret med sukkervann. Jeg ga de sukkeret i en plastikkpose med noen små hol i. Det fører til at de bruker litt tid på dett og tanken min er at det skal simulere nektar trekk. Siden de har meldt mye regn denne uken kan det være helt nødvendig.

Idag var jeg nede å fjernet stengselet foran flygehullet, og de var ute å for å orientere seg. Alt ser ut til å gå etter planen.

Kjedelig tittel, men jeg føler at den sier noe mer. Jeg begynner nemlig å få plass på metodikken nå. Jeg merker at inspeksjonene går lettere. Ved denne inspeksjonen hadde jeg med en a3 konvolutt som jeg brukte når jeg lukke sammen topplistene. Metodikken gikk ut på å stille topplistene en halv cm fra hverandre. Deretter tok jeg konvolutten å presset den ned et par cm i åpningen. Biene som var imellom ble da skyvet ned i kuben. Så lukket jeg igjen listene å dro opp konvolutten. Jeg tror jeg er inne på en passende teknikk her. Det gikk ihvertfall ganske greit. Biene ble ikke veldig begeistret for å bli presset ned, så jeg for prøve meg fram framover. Selv om jeg føler at inspeksonene begynner å bli rutine, er biene fremdeles sinte. Denne gangen telte jeg 14 brodder i hanskene. Det er ny rekord.

Det er forsåvidt lite nytt ellers. Status er svært lite for. Tørrsukkeret rører de lite. Jeg mener å ha lest at de trenger litt varme får å ta ned tørrsukkeret. Samtidig har jeg lest om en del amerikanere som bruker tørrsukker over tavlegatene på avispapir om vinteren som nødproviant. Så da skulle kankje ikke temepraturen på 12 grader spille noen rolle. Jeg har alikevel lagt inn litt apifonda som de har ete noe av, dvs 100g eller så. Det begynner og å minke på yngel, og jeg mistenker at dronninga har begynt å innskrenke eggleggingen. Jeg fant to cellekopper, men kunne ikke se noe egg idem. Antagelig er dette mye letter å se inn i cellekoppene i en normal bikube, der tavlene er omgitt av rammer. Med mine rammefrie tavler må jeg være litt forsiktig å kan ikke rotere dem i alle plan for å prøve å se inn i cellekoppene.

Været har vært dårlig sett fra en bies synspunkt. Vi hadde en nesten full dag med varme på onsdag. Da fløy biene livlig på kløverplantene. Neste uke er det meldt godt vær, men vi får se hva det blir til.