Bikube blog

Selvfølgelig hadde jeg glemt at to svake samfunn er veldig utsatt for røving. Rett etter at jeg postet gårsdagens innlegg, gikk jeg en tur ned til biene. Der var det særdeles hektisk flyging. Jeg så rett nok ingen tegn til slåssing, men alt tydet på at morkuben hadde oppdaget sukkeret. Jeg vet ikke om det var kassene som lå igjen som gjorde at de oppdaget det. Der var nok litt sukkerrester igjen der. Rådvill hentet jeg jakka og begrenset inngangene veldig. Så satt jeg på vannsprederen. Det så ut til å hjelpe litt. Til slutt la jeg et teppe over kuben, siden biene kikket etter åpninger overalt.

I dag fikk jeg ideen om at jeg skulle bytte plass på kubene. Tanken er nå at trekkbiene fra morkuben skal fly inn i den største skakesvermkuben i morgen. Da løser jeg forhåpentligvis også foringsproblemet. Med litt godt vær nå er det tross alt litt trekk siden lyngen er igang enkelte plasser.

Jeg besøkte en øy her i Sør-Rogaland nylig. Der fikk jeg for første gang se et velfungerende vilt honningbiesamfunn. Det første jeg merket meg da vi hadde gått i land fra gummibåten var at det var bier på klokkelyngen som allerede stod i full blomst. Jeg spurte en hytteeier om han viste noe om at det var bier på øya. Han smilte å viste meg hytta si, der et biesamfunn holdt til inni veggen opp under møne. Biesammfunnet bestod av ganske mørke bier og det virket svært sterkt og friskt. Hytteeieren fortalte videre at de hadde svermet dagen før. Biene hadde holdt til i hytta siden 1950 tallet. De hadde forsvunnet en gang, man hadde raskt kommet tilbake. Det er 50-60 år med bier som overlever vinteren uten noe stell overhodet. Dette syntes jeg er svært imponerende.. Øya ligger slik til at det er et par km til land og det er ingen kjente bigårder på øya. Biene generte han ikke, det eneste var når han skulle male, da klatret han forsiktig opp stigen med en sigar i munnen

Jeg hadde dessverre ikke med kamera men kollegaen min tok dette bilde med mobilen.

De siste ukene har været vært dårlig her fra en bies synspunkt. Det har derfor godt hard utover honningbeholdningen i bikuben. I går ble jeg møtt av en bie som slepte ut et droneyngel. Jeg er forresten ikke sikker på om dette skyldes lite honning forråd. Det har og vært svært kald om nettene, dvs nede i et par grader så det kan jo tenkes at biene har prioritert å holde arbeideryngelen varm. Det fins sikkert andre mulige årsaker også. Det lå en del droneyngel på utsiden av kuben, samt inni, så det var neppe helt tilfeldig. Det var også et par døde voksne droner på utsiden. Jeg har satt inn en innskuddsforer med tørrsukker. Håper det gjør nytten.

Jeg kikket gjennom biene og de var enda sintere en sist. Jeg telte ikke mindre en 10 brodder som satt igjen i hanskene etter at inspeksjonen var ferdig. I tillegg ble det mange flekker på jakka mi. Jeg regner med at det er bigift. Heldigvis fløy ikke biene ned å stakk meg i sokkene. Jeg tok sokkene på utsiden av beina til dongeribuksa, så der var et fint parti der for biene å stikke i. Heldigvis benyttet de ikke den anledningen. Når en steller en topplistkube behøver en jo ikke bevege beina mye siden det ikke er noe kasseløfting, så det er vel gjerne årsaken til at det ikke stakk meg i beina.
Igjen fikk jeg bier på innsiden av jakka. Jeg klarte nesten å holde roen når jeg kjente at en bie klatret oppover ryggen og stilte seg i nakken min. Slike stunder er foreløpig en prøvelse for meg og svetten rant som bar det. Jeg håper jeg takler dette bedre etterhvert.

Inni kuben fant jeg to cellekopper. Jeg kunne ikke se noe egg så jeg lot dem være. Ellers så ble det ikke til at jeg kikket så nøye etter hva som fantes på tavlene siden biene ikke var helt i storform. Etterhvert så følte jeg at dette ikke var trivelig i det hele tatt. Når jeg var ferdig gikk jeg en lang omvei gjennom noe krattskog før jeg gikk opp til huset, slik at jeg fikk ristet av meg alle de illsinte biene.

Ellers er det mye bringebær som blomstrer nå. Men med temperaturer rundt 12 grader har humlene foreløpig dette gildet for seg selv.

I går hadde Rogaland fylkesbirøkterlag invitert til varroa møte på Helleland, Egersund. Der deltok Trond Gjessing med et foredrag om varroamidd, samt om bekjempelsesmetoder. Han viste seg å være en dyktig foredragsholder med et høyt faglig nivå. Det var interessant å sitte der å lytte.
Så vidt jeg fikk med meg er den beste bekjempelsesmetoden oksalsyre. Problemet med den fra et topplist synspunkt er at den dryppes rett på biene ovenfra. Dette er ikke perfekt for en topplistkube der topplistene står helt i sammen. Jeg må nok studere litt på hvordan dette kan gjøres uten å forstyrre biene for mye.

Varroamidden er ikke observert nord for Egersund enda, men mange lurer nok på om den kan ha kommet videre siden ingen har kikket etter den. Jeg tror ikke det var noen av de frammøtte, fra nord for Egersund som hadde foretatt noen provosert nedfallprøve. Antagelig må dagens sperrelinje flyttes til Høgsfjorden eventuelt til Boknafjorden, hvis en ønsker å stoppe videre spredning oppover vestlandet, tenker jeg.

Jeg var heldig å fikk sikret meg boken «Birøkt som hobby og næring» av proffesor i birøkt Egil Villumstad. Eivind tipset I sin blogg om at den lå på qxl.. Jeg har faktisk lånt boken to ganger før på biblioteket så jeg vet hva jeg får. Der var og en annen bok på qxl jeg hadde lyst på, men det var så kjent et navn på personen bak åpningsbudet at jeg unnlot.

Boken beskriver blant annet måten jeg startet opp mitt bifolk på ifjor høst. Den går ut på å «feie» de over på ny byggvoks sent på høsten etter at alt yngelet er krøpet.. Denne metoden passet godt for min del da kuben min ikke er kompatibel med norsk standard. Oss meg fikk biene I oktober ifjor høst ikke annet enn noen cm med bygganvisning, men det fungerte bra. De bygget vel ut alt på 10 dager eller så.

Det ble i april vedatt en ny forskrift om birøkt. I §4 2 ledd blir eksisterende birøktere pålagt å sjekke med matttilsynet om en er registret i registeret. Jeg sendt inn samvittighetsfullt melding om opprettelese av bigård i fjor høst og snakket med dem på telefon, så jeg regnet med at alt var i skjønneste orden. Til min store overraskelse var jeg ikke i registeret. Jeg vet ikke hva det skyldes, men det er nok en grunn for at 2. ledd er kommet med i forskriften. Etter litt e-post veksling er nå alt i skjønneste orden.

Jeg spurte også matttilsynet om de hadde noen wms server jeg kunne koble meg på, men det tror jeg ikke kontaktpersonen min viste hva var. Jeg tenkte litt på å lage et kart med bigårder på. Jeg fikk ihvertfall vite at jeg er den eneste registrerte birøkteren på mitt postnummer.

Jeg var på mitt første møte i Jæren birøkterlag på mandag. En fin gjeng var samlet for å høre Roar Ree Kirkevold. Han er journalist i Birøkteren og en dyktig foredragsholder. Han er underholdende og vi drog på smilebåndet mang en gang.
På møtet ble vi og servert nyheten om at det er oppdaget varroa smitte i Egersund. De virket som om det var enighet om at vi alle snart nå ville få smitten. Det skal bli interessant å se å lenge jeg kan holde ut her i min dal, før smitten når meg. Det ble ikke sagt noe om at regionene skulle endres, men det kommer nok i en oppdatering av biforskriften snart.

Jeg fikk se et fint forspill her om dagen. Mange unge bier som har flyøvelse.

Rolf Lunder skriver i “Håndbok for birøkt” 1947 side 59 slik om forspill:

Arbeiderene begynner å orientere seg utenfor kuben når de er henimot en uke gamle. De kommer ut på flybrettet når det blir varmt om formiddagen, sur seg idet de letter, og kreteser opp og ned, fram og tilbake like foran kuben, stadig vendt mot flyhullet. Det kan være en liten sky av ungbier som holder forspill på den måten, særlig i juni da det fødes mange bier, og en nybegynner vil ofte tro at biene er i ferd med å sverme. For hver dag vil de nå fly litt lenger ut, de blir kjent med kubenes plass i bigården og bigårdens plass i terrenget. Og når de i 2-3 ukers alderen begynner som trekkbier, kan de alerede være kjent i vid omkrets.

Engelskmennene kaller det for observasjonflukt har jeg sett. Jeg har sett forspill mange ganger tidligere utenfor kuben min, men den gangen var det uvanlig mange. Innen jeg rakk å hente konas kamera var antallet kraftig redusert. Jeg tok likevel en liten videosnutt.

Får å gå litt utenfor temaet birøkt så har jeg eksperimentert litt med video komprimering. For det første fant jeg flowlplayer en flash videospiller under GPL lisens. Den har blant annet mulighet for et såkalt "splas" bilde som ikke laster flashspilleren før du har bruk for den. Det syntes jeg er en stor fordel. Flowplayer kan spille av flv og mp4 filer.
Jeg knotet sammen et bashscript for konvertering av avi filer til flv filer. Oppdatert. Scriptet konverterer nå til mp4 da jeg endelig fant ut av avidemux. Jeg har ettervert erfart at den kan være greit å dokumenter for meg selv hva jeg har gjort så da er et bashscript fint. Egentlig var jeg fornøyd med slikt jeg konverterte filene for noen uker siden, men så forsvant plutselig vhook fra ffmpeg som heg brukte for å legge på et vannmerke. Scriptet gir filer i 480x360 som er i overkant av 60kb i sekundet. Dette betyr nok i praksis at en må ha ei linje bedre en dobbel isdn for å se filmene perfekt. Scriptet skulle fungere greit i ubuntu jaunty (9.04) og bruker kun programmer som finnes i pakkebrønnene, slik som ffmpeg , mencoder , avidemux og imagemagick.

I dag var det godt vær her og biene  var ute og fløy. Veldig fint å se at de var såpass aktive og ikke minst at de tok inn pollen. Det siste skal være et godt tegn og kan tyde på at dronningen er i live og har begynt eggleggingen.

The player will show in this paragraph