Bikube blog

Det tok litt tid før jeg fikk begynt på innvinteringen. Grunnen var at der var så mye yngel i tavlene at der antagelig ikke var plass til stort for. Honninghøsting var i år gjort på et øyeblikk som forventet. Der var ingenting forseglet å høste. De få tavlene som fantes tidligere er blitt spist opp av den store yngelmengden i høst. Siden jeg startet sesongen med en svak kube og har endt opp med to er jeg alikevel godt fornøyd. Min beste kube ble innvintret på 12 tavler. 11 av tavlene var helt fulle av bier. Den siste halvfull. Avleggeren min ble innvintret på 6 tavler. Biestyrken var nok mer mot fem men den hadde så mye yngel at jeg tok kjangs på seks tavler. Jeg er veldig fornøyd med dette når en har i minne at jeg innvintret en kube på fem tavler i fjor. De nye dronningene mine er det skikkelig fart i.

Innvintringen ble gjort torsdag i forrige uke. Siden værmeldingen sa mange fine dager framover syntes jeg det var en guntig tid. Jeg brukte ferdig bifor. Det helst for å sleppe å søle for mye inne, men og fordi det er ferdig invertert og biene sparer litt arbeid.
Å fore er ikke helt knirkfritt med en topplist kube. Jeg tok av taket og dekket toppen med vantett papp. Biene mine holder til i midten av kuben og plassen er avgrenest av noen skillevegger. Utenfor skilleveggene er det derfor ledig rom. Til et av disse rommene skar jeg hull i pappen og satte bøttene oppå noen tomme topplister.
Biene må derfor ta seg under skilleveggene (som jeg hevet litt) og har deretter fri tilgang til bøtta. Jeg har ikke fått levert tilbake kassene jeg lånte av en birøkter i sommer til skakesvermene så de ble satt oppå. Så dekker jeg også til toppen med plast.

Foringen ser ut til å gå greit. Jeg kommer til å kassene av når biene er ferdig. Forresten synd der ikke er mulig å enkelt lese av rest mengden av sukkervann i bøtta.

Jeg var ute å teste makroobjektivet med et lånt kamera, da de feiler hele tiden med mitt kamera. Med de lånte kameraet virket det godt. Nok om det. Jeg knipset denne bien på utsiden av en av bikuben mine. I ettertid ser jeg at den ligner veldig på bier jeg har sett bilder av som er angrepet av derformert vingevirus (dwv). Jeg har ikke tidligere sett noen slike bier i min bikube, verken i eller rundt.

Det skal være en viss sammenheng mellom tilstedeværelse av varroa midd og dette viruset. Siden varroa er truende i distriktet her, fant jeg ut at jeg skulle ta en «provosert nedfallsprøve». Normalt utføres den med maursyre. Jeg hadde ikke syre tilgjengelig og jeg var ikke spesielt lysten på å helle syre over mine nyinnkjøpte dronninger Derfor tenkte jeg at melis mot varroa metoden som er mye beskrevet på nettet(blant annet denne) fikk klare seg i denne omgang.

På den lokale clas ohlson plukket jeg opp en melsikt. Den har en propell som roterer når en drar i avtrekkerne. På den måten drysser melisen jevnt ut. Etter hva jeg har lest skal en kopp melis være passende til en bikube. På en av topplistkubene mine skilte jeg topplisten slik at det ble 4-5 mm mellom hver. Deretter drysset jeg melis over det hele. Det som havnet oppå listene ble feid ned mellom listene.
Poenget er nå at biene skal rense hverandre og i den prosessen skal varroamidd falle ned. En bruker derfor å ha noe som fanger opp nedfallet under kuben. For å fange opp nedfallet brukte jeg et fotoark. Mange fotoark for blekkskrivere har et lag av vanntett plastikk. Plastikklaget gjør at arket ikke revner etter at jeg dynket hele arket med olivenolje for å gjøre det klebrig. Jeg plasserte arket under nettingbunnen, men over et løst bunnbord jeg har under der igjen.

Dagen etter plukket jeg det opp får å ta en kikk på nedfallet. Jeg skrapte alt nedfallet over i en isboks, men kunne ikke se noen varroamidd. Planen er nå å la nedfallet tørke noen dager før jeg prøver å separere nedfallet med rødsprit.

Konklusjon så langt. Ingen varroa. Bien i bilde over kan fremdeles ha virus, men skadene kan jo muligens også skyldes andre ting som maurangrep o.l.

Det nærmer seg høst og det betyr massevis av vind her på vestlandet. Derfor har jeg nå fått bardunert bikubene mine skikkelig fast. Jeg var en tur på biltema og plukket opp 25m med 3mm wire og en pakke 10mm ekspansjonsbolter. Hos clas ohlson fant jeg en mengde wirelåser. Kostnadene med dette er over 100 kr på en kube, så det er antagelig mest velegnet for hobbybruk. Så har jeg da heller ingen kube å miste.

Jeg har igrunn ikke peiling på hvordan dett skal gjøres men jeg synes jeg fikk det bra til. Jeg boret først ned en ekspansjonsbolt og festet wiren løst i toppen av den. Deretter festet jeg wiren stramt oppe på kuben eller kubekrakken. Til slutt var det bare å etterstramme mutteren på ekspansjonsbolten slik at wiren ble passe stram.

Biene forholdt seg rolige under hele opersjonen. Selv boring med en stor batteridrevet Hilti rett utenfor flygehullet gikk bra. Så da skulle første steg mot vinteren være på plass.

Etterpå kikket jeg inni bikubene mine. Den ene er rimelig svak nå og har en biestyrke på knapt tre. Der er heldigvis endel yngel i den. Det hadde nok vært en fordel å innvinntret den på toppen av en annen kub, men det er umulig med en topplist kube. I den andre er det mer liv og jeg så bier som «krøp» ut av noen av cellene. Dronningen så jeg også. Det er mulig at jeg tar ei tavle med krypeferdig yngel fra denne og putter over i den svakeste senere.

Dette bilde måtte jeg ha med. Det viser en bie fra min svakest kube med blått pollen. Antagelig er det fra geiterams.